Forsøk har vist at lakseparasitten Gyrodactylus salaris er svært følsom for klorforbindelser, og at lave konsentrasjoner fjerner parasitten fra laksunger uten at laksunger påvirkes i vesentlig negativ grad. Høsten 2019 fikk Gyroklorprosjektet tilgang til stor villaks i fangsthuset i Driva, og kunne dermed undersøke effekter av kloreksponering på dette livsstadiet av laks.

Kan norsk laks utvikle motstandsdyktighet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris?  Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) med samarbeidspartnere har forsket på dette og nå er konklusjonen klar. Det er genetisk mulig for laksen å bli motstandsdyktig, men dette kan ta flere hundre år eller mer.

Det ble gjennomført gytefisktellinger i Driva og Usma høsten 2019., siden bestandsstatus for sjøørret og laks har vært uklare. Resultatene fra tellingene vil være viktig i forvaltningen av vassdragene, og kan også eventuelt brukes til å utforme tiltak for å styrke sjøørretbestandene i god tid før elvene skal behandles mot G. salaris.   

Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2019 utgjør en sammenhengende tidsserie. Fortsatte undersøkelser vil kunne avdekke eventuelle effekter av opphopning av gytefisk nedenfor sperra. Ovenfor sperra skal undersøkelsene bekrefte at ingen laks har gytt og at aurens rekruttering henger sammen med antallet sjøaure som slippes opp. Høsten 2019 ble ungfiskundersøkelser gjennomført på 22 stasjoner i Drivavassdraget. Stasjonene er spredt i anadrom del av vassdraget, og et utvalg av dem er brukt i tidligere undersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge og overvåke bestandene av ungfisk av laks og aure i Drivavassdraget, og kartlegge forekomsten av artshybrider.