Privatpersoner, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter kan fremme forslag til reguleringsplan, men den skal utarbeides av fagkyndige.
Krav til fagkyndig utarbeidelse
Reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige med kunnskap om reguleringsplanlegging og plan- og bygningsloven og øvrig lovverk som styrer dette. Den fagkyndig skal kunne gjennomføre og levere et formelt sett feilfritt forslag til reguleringsplan med plankart, bestemmelser, planbeskrivelse, ROS-analyse og vurdering av konsekvenser i henhold til gjeldende lovverk. Fagkyndig må derfor ha god kunnskap om både lovverket som styrer dette og hvordan dette skal gjennomføres.
Når en reguleringsplan kommer til behandling i kommunen må planforslaget tilfredsstille de formelle kravene i gjeldende lovverk. Det innsendte materialet skal blant annet være i samsvar med Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD) som ligger på internettsidene www.regjeringen.no. Planen skal også tilfredsstille de karttekniske krav til reguleringsplaner. Blant annet skal plandata leveres på gjeldende sosi-format og være feilfrie.
I tillegg til at planen skal utarbeides av fagkyndige med kunnskap om reguleringsplanlegging med tilhørende lovverk stilles det også krav om særskilte faglige utredninger av tema som for eksempel skredfare, flomfare, støy osv. når det er behov for dette. Slike faglige utredninger skal utføres av fagkyndige på de enkelte fagområdene.
> www.regjeringen.no
> Karttekniske krav til reguleringsplaner - sjekkliste (DOCX, 42 kB)
Vurdering om planen kan fremmes eller ikke
Finner kommunen at et privat planinitiativ ikke bør føre frem, kan kommunen beslutte at initiativet skal stoppes. Denne beslutningen tas så tidlig som mulig i oppstartsfasen, og hvis ikke annet er avtalt, senest like etter at oppstartsmøte er avholdt. Beslutningen kan ikke påklages, men forslagsstilleren kan kreve å få den forelagt for kommunestyret til endelig avgjørelse.
Avdeling for samfunnsutvikling kan legge planspørsmål i prinsipielle saker fram for politisk forhåndsvurdering før prosessen videreføres.
Krav til prosess
Prosessreglene i plan- og bygningsloven skal følges. Det skal blant annet sikres god medvirkning i planleggingen. Kommunen harutarbeidet en rutinebeskrivelse for reguleringsplaner. (DOC, 96 kB)
Faser i en reguleringsplan:
1. Oppstart
Planitiativ
Oppstartsmøte
2. Planskisse
Varsle oppstart, høre planprogram
Utarbeide og fastsette planprogram
Samråd og medvirkning
3. Komplett planforslag
Godkjenning av digitalt plankart
Sende inn komplett planforslag
Supplering
4. Behandling
- Vedtak om høring og utlegging til høring og offentlig ettersyn
- Høring og offentlig ettersyn
- Vurdering av merknader
- Endring av plan før sluttbehandling
- Vedtak om godkjenning
- Kunngjøring og klagebehandling
Endringer av reguleringsplan
For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Et planvedtak bygger på en grundig faglig utredning, offentlig medvirkning og politisk prosess er forpliktende, og kan ikke kunne fravikes i hovedtrekkene uten etter en ny og tilsvarende prosess.
Mindre endringer kan imidlertid ha en enklere prosess. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.
Dette er vilkår for at en endring skal kunne behandles som en mindre endring. Forskyving av grenser mellom to reguleringsformål vil kunne anses som mindre endring, mens endring av arealformål vil anses som en større endring fordi det endrer selve arealformålet som er vedtatt i en reguleringsprosess. En reguleringsplan som bygger på en offentlig medvirkning og politisk prosess, er forpliktende, og skal ikke kunne fravikes i hovedtrekkene uten etter en ny og tilsvarende prosess.
En mindre endring må heller ikke ha nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser.
Dersom det søkes om slik reguleringsendring må søker sende inn en grundig søknad om dette. Hva det søkes om, begrunnelsen for endringen må beskrives så nøyaktig som mulig. Kommunen vil så vurdere søknaden. Dersom kommunen vurderer at endringen kan foreslås som mindre endring, så vil kommunen sende forslaget på høring til berørte parter og myndigheter før politisk behandling. Under høringsrunden kan det komme krav fra myndigheter om at endringen må behandles som full endring. Da må planen gjennom ordninær reguleringsendring. Finner kommunen at et forslaget ikke bør føre frem, kan kommunen beslutte at initiativet skal stoppes.
Gjeldende planlovverk, statlige veiledere og retningslinjer:
Plan- og bygningsloven
Veiledning om planlegging
Forskrift om konsekvensvurdering
Kart- og planforskriften
Reguleringsplanveileder
Veileder om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven
Veileder for risiko- og sårbarhetsanalyse
Statlige planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
Nasjonale forventninger