Det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) som utarbeider og gjør tilgjengelig Kostra-rapporteringen. Det utarbeides en rekke nøkkeltall og indikatorer. En fullstendig oversikt over disse er tilgjengelig på følgende nettside:

https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/

SSB utarbeider også sammenligningsgrupper av kommuner med samme type kjennetegn innen befolkningsstørrelse, inntektsnivå og kostnadsnivå. Disse endres med jevne mellomrom. Sunndal har i mange år vært plassert i kommunegruppe 12, ble flyttet til 11 i 2019 og på nytt flyttet til gruppe 5 i år. Bakgrunnen for dette er endret kommunestruktur og endringer for vår kommune spesielt knyttet til fallende inntektsnivå.

Økonomi

Kostra inneholder en stor mengde sammenligningstall og nøkkeltall vedrørende økonomi. De viktigste blir presentert i Økonomi-kapittelet i årsberetningen. Dette gjelder størrelser som netto og brutto driftsresultat, lånegjeld, fri egenkapital m.v. Et par andre størrelser som er interessante er følgende

Kostra-økonomi Kommunen har vesentlig større inntekter og utgifter pr innbygger enn de valgte nabokommunene, samt lands- og fylkessnitt. Men vi er på nivå med den nye kommunegruppen. Vi har samlet sett betydelig større inntekt fra eiendomsskatt enn valgte nabokommuner og en vesentlig lavere total inntekt fra eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig en de samme nabokommunene.

Oppdal og Surnadal har overskudd (positivt netto driftsresultat i 2020). Det samme er trenden på de større sammenligningsgruppene. Når det gjelder lånegjeld pr innbygger ligger Oppdal vesentlig bedre an enn de øvrige i sammenligningsgruppene. Her kommer Sunndal også godt ut.

Dekningsgrader

Nøkkeltall for dekningsgrader viser omfanget av bruken av tjenesten, enten i andel av alle innbyggere eller av alle i aktuell målgruppe.

Kostra-dekningsgrad 

Oversikten viser bl.a. at bruken av barnehage er stor i vår kommune. Og at vi står i en særstilling med kun kommunale barnehager. Det er også stor bruk av SFO, mens andel elever med spesialundervisning er noe lavere enn sammenligningsgruppene. Når det gjelder dekningsgrader innen Helse- og omsorg så ligger de fleste indikatorer på samme nivå som de øvrige gruppene. Innenfor Helsetjenesten har vi god dekning innen fysioterapi, men svakere dekning av leger. Andel barn med barnevernstiltak ligger på gjennomsnittet. Innen NAV er andel mottakere og andel av mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde noe lavere enn de vi sammenligner oss med. Bruken av kulturskole og bibliotek er også god i Sunndal. Vi ligger også i overkant med hensyn til mengde kommunal veg.

Prioritet

Kostra-prioritetOversikten viser ressursbruken på en rekke sentrale tjenester i kommunen. Det er mange indikatorer og vanskelig og krevende å skulle kommentere på alle disse.  Barnehage; ressursbruken i Sunndal ligger over de gruppene vi sammenligner med, men har gått ned noe fra 2019. Grunnskole; ressursbruken til grunnskole er høyere enn de vi sammenligner med og da særlig innen skolefritidsordning. Det siste påvirkes av lav egenbetaling hos oss. Men også innen grunnskole har det vært nedgang fra 2019 til 2020. Samme mønster er det innen Pleie og omsorg. Innen kommunehelse bruker Sunndal noe lavere ressursinnsats enn andre vi sammenligner oss med. Kostnader til administrasjon har økt noe fra 2019, noe som skyldes en regnskapsteknisk feil i 2019-regnskapet. Ellers er kostnader innen styring og administrasjon på gjennomsnittet. Kultur; her ligger vi med en høyere ressursbruk en de vi sammenligner oss med. Her er utgifter til kulturskolen betydelig over de vi sammenligner oss med. Utgifter til sosiale tjenester har gått betydelig ned fra 2019, men ligger fortsatt over de vi sammenligner oss med. Det har blitt foretatt en betydelig retting av regnskapet innen området. Samt at utgifter innen integrering/flyktningmottak har blitt betydelig lavere. Vi bruker vesentlig mer ressurser enn de øvrige gruppene til brannvern, kommunale boliger og eiendomsforvaltning. Dette inkluderer også drift av bl.a. barnehage- og skolelokaler.

Produktivitet

Kostra-produktivitet 

Til slutt noen indikatorer/nøkkeltall som viser ressursbruk pr bruker/tjenestemottaker. Innen barnehage har vi en lav ressursbruk i forhold til de vi sammenligner oss med, mens innen grunnskole er vi noe over. Vi har høyere kostnader pr institusjonsplass, mens vi har lavere kostnader pr bruker i hjemmetjenestene. Vi har lav ressursbruk innen barnevernet og innen kulturskole. Det er også lav ressursbruk innen økonomisk sosialhjelp pr mottaker. Tidligere har vi sett at vi har mye kommunal veg, men lav ressursbruk pr kilometer. Til slutt har vi tatt med noen sentrale eiendomsgebyrer. Både innenfor avfall, vann og avløp har vi lave gebyrer sammenlignet med de øvrige gruppene.