Hvilke formål gikk pengene til i Sunndal?

Tabellen og grafen under har tatt utgangspunkt i KOSTRA-funksjoner.

Oversikten vil derfor avvike i forhold til tjenesteområdene sine netto rammer.

Figuren viser at 38 % av netto utgifter går til helse- og omsorg.

21 % av netto utgifter går til grunnskole og 11 % går til barnehage.

9 % går til administrasjon og styring, dette inkluderer funksjoner for politikk, og kontroll (kontrollutvalg, revisor, arbeidsgiverkontroll, skatteinnkreving)

Hvordan ble pengene fordelt på netto rammer?

Eiendomstjenesten utfører arbeid, strømutgifter osv. som blir fordelt på formålsbyggene. I KOSTRA blir slike utgifter klassifisert ut fra formålet med bygget.

Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)

Arbeidskapital gir indikasjons på om en har likviditet til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller.

Grafen og tabellen viser arbeidskapital eksklusive premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter.

I perioden 2015 – 2018 har Sunndal kommune forbedret dette nøkkeltallet. Sunndal kommune har god likviditet.

I samme periode har Kostragruppe 12 også forbedret dette nøkkeltallet. Landet uten Oslo har også hatt en økning i perioden.

Frie inntekter per innbygger (kr)
 

Grafen og tabellen viser at i perioden 2015 – 2018 har Sunndal kommune hatt en økning i frie inntekter på kr 6 400,- per innbygger.

I samme periode har Kostragruppe 12 og landet uten Oslo hatt tilsvarende økning på kr 5 400,- per innbygger.

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger (Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU)): Grafen og tabellen viser at i perioden 2015 – 2018 har Sunndal kommune hatt en realøkning i korrigerte brutto driftsutgifter på kr 7 700,- per innbygger.

I samme periode har Kostragruppe 12 hatt en tilsvarende realøkning på kr 8 700 og  landet uten Oslo hatt tilsvarende økning på kr 8 100,- per innbygger.

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

Dette er det viktigste nøkkeltallet i KOSTRA-sammenheng. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har gitt en generell anbefaling på at nøkkeltallet bør være på 1,75% generelt for kommunene.

Grafen og tabellen viser at i perioden 2015 – 2018 har Sunndal kommune redusert netto driftsresultat med 4,1%, og for 2018 viser nøkkeltallet -0,5%.

I samme periode har Kostragruppe 12 hatt en tilsvarende reduksjon på 0,4% og landet uten Oslo en reduksjon på 0,8%

Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Netto lånegjeld i kroner per innbygger (Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU)): Grafen og tabellen viser at i perioden 2015 – 2018 har Sunndal kommune hatt en realøkning i lånegjelden på kr 5 000,- per innbygger.

I samme periode har Kostragruppe 12 hatt en tilsvarende økning på kr 17 000,- og 0,4% og landet uten Oslo en økning på kr 11 000,-.

Skatt på inntekt og formue inkludert naturressursskatt i prosent av brutto driftsinntekter

Grafen og tabellen viser at i perioden 2015 – 2018 har Sunndal kommune hatt en økning på 2,7% og ligger ved utgangen av 2018 på samme nivå som Kostragruppe 12.

I samme periode har Kostragruppe 12 hatt en økning på 0,8% og landet uten Oslo en økning på 0,7%.

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

Grafen og tabellen viser at i perioden 2015 – 2018 har Sunndal kommune hatt en økning av disposisjonsfondet i prosent av brutto driftsinntekter på 5,9% og ligger ved utgangen av 2018 på vesentlig høyere nivå enn Kostragruppe 12 og landet uten Oslo.

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter

Grafen og tabellen viser at i perioden 2015 – 2018 har Sunndal kommune hatt en økning av netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på 2,2% og ligger ved utgangen av 2018 på vesentlig lavere nivå enn både Kostragruppe 12 og landet uten Oslo.