Selv sitter jeg i Sunndal kommunestyre på sjette perioden. Min første periode satt jeg i Skole- og barnehageutvalget, min andre periode i Økonomi- og planutvalget (nå Formannskapet), og min tredje periode både i Økonomi- og planutvalget og Oppvekst og omsorgsutvalget fram til Stortingsvalget i 2009. Da Tove-Lise Torve, Sunndals daværende ordfører, så ble nominert til Stortinget, sa jeg ja til å overta ordførerkjedet hvis hun ble valgt inn på Tinget – og det ble hun. Deretter ble jeg gjenvalgt som ordfører ved valgene i 2011, 2015 og 2019.
Etter en dramatisk periode i årene etter finanskrisa i 2008, er tidene bedre i Sunndal. Hydro Sunndal – selve hjørnesteinsbedriften vår – driver godt, moderniserer, og står foran et generasjonsskifte som vil gi mange jobbmuligheter. Næringslivet går bra, og det skapes stadig nye jobber til erstatning for de som gikk tapt under finanskrisa. Store samferdselsprosjekter som Oppdølsstrandtunnelen, nye Driva bru og ny veg mellom Meisingset og Tingvoll er gjennomført, og nå står fergefri kryssing av Todalsfjorden mellom Sunndal og Surnadal for tur. Slik bygger vi en større hverdagsregion med varierte og interessante jobber.
For Sunndals del, endte kommunereformen med at vi valgte å fortsette som egen kommune. Hele 78% av oss som stemte ved folkeavstemningen i 2016 sa nei til sammenslåing med Nesset. Flere kommuner rundt oss er likevel i endring som følge av sammenslåinger og/eller endret fylkestilhørighet. Dermed er mange av Sunndals samarbeid med andre kommuner i endring. Sunndal søker nå å etablere nye og faglig sterke samarbeid på indre Nordmøre, og vil være pådriver for sterkere samarbeid på Nordmøre og mellom Nordmøre og Romsdal.
Som andre kommuner er også Sunndal på vei inn i eldrebølgen, med de utfordringene dette medfører. Samtidig ønsker Sunndal å være en attraktiv kommune for hjem- og tilflytting, hvor det er trygt og godt å vokse opp, og hvor det finnes gode og varierte fritidstilbud for barn, ungdom og voksne. Som ordfører har jeg derfor fokus på barn og unge, trivsel og møteplasser i lokalsamfunnet, lokale klimatiltak som monner, næring, samferdsel og regionutvikling, samt eldreomsorg tilpasset mangfoldet.
Litt om meg selv: Jeg ble født i 1969, er gift og har tre barn og ett barnebarn. Til Sunndal kom jeg som 3-åring, vokste opp i Sjølseng, men flyttet til Løykjahagan da jeg var 14. Som 19-åring flyttet jeg fra bygda for å studere, men kom hjem i 1996 for å gjennomføre en doktorgradsutdanning ved Akvaforsk (nåværende Nofima). Deretter har jeg jobbet som ernæringsforsker ved Nofima, en jobb med mye reising i inn- og utland.
Giftet meg gjorde jeg i 2005. I 2013 flyttet jeg fra Håsen til Sande, og trives på feil side av Driva. Tredaling vil jeg likevel alltid være, og føler meg mest hjemme på den rette sida av elva, enten man kaller den Vestkanten eller Vestbredden.
Jeg er altså innflytter, utflytter, hjemflytter, tredaling, akademiker, ektemann, far til skolebarn, bestefar, vitebegjærlig, samfunnsengasjert, lokalpolitiker og sunndalspatriot. Som sunndaling er jeg glad i naturen, men trives vel så godt med nesa nedi ei bok. Jeg er dessuten glad i mennesker. Ingenting opprører meg mer enn mennesker som på det groveste tar seg til rette på bekostning av andre. Ingenting rører meg mer enn mennesker som uten tanke på seg selv gjør stor innsats for medmennesker. For meg er mellommenneskelig forståelse, fellesskap, samhandling, solidaritet, sosial utjevning og velferdsstat ensbetydende med sivilisasjon. Slik skaper vi gode samfunn, og slik kan vi leve i fred. Så skal jeg ikke påstå at jeg lever opp til disse idealene, men jeg forsøker – og så lenge vi forsøker er det håp.