Nye Sunndal vannbehandlingsanlegg
Arbeidene med nye Sunndal vannbehandlingsanlegg har vært i full drift i flere år.
Eksisterende Sunndal vannverk
Vannverket er et grunnvannsverk basert på inntak i løsavsetninger ved Skjøllendøran. Vannverket har 3 skråstilte brønner, og med varierende filterlengder 20 - 40 m på dybder fra 5-6 m og ned til 15 m.
Det er i tillegg bygget ut et inntakssystem i elv, hvor det pumpes inn elvevann til et filterbasseng over brønninntakene, for naturlig filtrering før inntak. Inntaksområdet ligger på ca kote 5.
En pumpestasjon med tørroppstilte pumper suger vannet opp fra grunnen, og trykker dette videre gjennom vannbehandlingsanlegget og direkte til høgdebasseng på cote 84. Høgdebassenget ligger innsprengt i fjellet og har et volum på 2 700 m3. Ledning fram til behandlingsanlegg er ca 400 m (ø315 / ø225 PVC), mens ledning fra behandlingsanlegg til høgdebasseng er ca. 2 500 m (ø400 PVC, og ø300 støpejern).
Vannbehandling
I vannbehandlingsanlegget blir vannet UV-behandlet (Katadyn UV-aggregat), og samtidig tilsatt hydratkalk og CO2.
Det er lagt ut et marmorfilter i bunnen av filterbassenget fra elveinntaksstrømmen i et forsøk på å heve pH i “råvannet”.
Vannverket har kapasitet på ca. 80 - 90 l/s.
Årsforbruket av vann ligger på omtrent 800 000 m3.
Forsyningsområdet
Forsyningsområdet er Sunndalsøra til og med Grøa. For å få vannet fram til de øverste områdene i Grøa-distriktet er det bygget en trykkøkningsstasjon ved Løykjabekken og et eget høgdebasseng ved Løykja på cote 100, med volum 300 m3.
Overføringsanlegget
Overføringsanlegget består av en 150 mm støpejernsledning fra Brandeinen til Hoelsand. Fra Hoelsand til Grøa ligger en ø315 mm PVC-ledning. Under store uttaksperioder (tørkeperioder kombinert med hagevanning), har overføringsanlegget hatt kapasitetsproblemer, noe som skyldes den gamle og underdimensjonerte ledningen mellom Brandeinen og Hoelsand. Dette er utbedret ved at det ble bygget en trykkøkningsstasjon ved Brandeinen i 2002, som starter i slike perioder.
Forhistorien
Forhistorien til Sunndal vannverk er lang. Målet for kommunen på 60- og70-tallet var å erstatte det gamle elveinntaket i Driva med sikrere og bedre vannforsyning. Etter diskusjoner i mange år, ble det i 1978 besluttet å bygge nytt hovedvannverk basert på uttak i Grøa elv. Prosjekteringen var godt i gang, men samtidig ønsket NGU å undersøke mulighetene for grunnvannsforsyning i nedre Sunndalen.
Utbygging av Grøa elv var konfliktfylt, og kommunen besluttet å utrede grunnvannsmuligheten før endelig valg av vannverksløsning ble gjort. I 1984 ble det funnet et egnet grunnvannsreservoar på Skjøllendøran, og produksjonsbrønner ble bygget for videre oppfølging.
Kommunestyret besluttet i 1986 å gå videre med grunnvannsalternativet, og selv om det var høgt jerninnhold i forekomsten ble det besluttet utbygging med jernfjerningsmetoden Vyredox, en svensk løsning. Vyrmetoder AB bygde ut anlegget noe nedstrøms NGUs utvalgte område, og med helt nye produksjonsbrønner. Etter mye ombygging, og lang igangkjøringsperiode, måtte til slutt hele renseprosessen gis opp. Årsaken til problemene var stort innhold av organisk materiale i grunnen, og derav problemer med den spesielle oksydasjonsprosessen som skulle felle ut jernet i grunnen.
Istedet for å prøve å rense et i utgangspunktet dårlig vann med andre renseprosesser, ønsket vi å prøve å finne bedre råvannskvalitet. NGU ble igjen engasjert til å gjennomføre nye undersøkelser, og til slutt ble det lokalisert en forekomst vesentlig nærmere Driva elv, som senere ble bygget ut uten at jernfjerning var nødvendig. Inntaksanlegget sto ferdig i 1992, og tidligere utbygde behandlingsanlegg for kalk og CO2 kunne benyttes. Foruten inntaksdelen ble det i tillegg bygget inn UV-anlegg i behandlingshuset. Senere er det også bygget ut et inntak i selve elva med kunstig infiltrasjon til brønninntaket. Årsaken til dette var at en ønsket å øke kapasiteten i grunnvannsforekomsten, samtidig som det ble registret noe jern i vannet ved svært lav elvevannsstand.
En lang lidelseshistorie ble dermed avsluttet, og som lønn for strevet med å løse vannverksspørsmålet ble kommunen i 1992 tildelt Møre og Romsdal fylkeskommunes vannpris.