Fremmede arter kan gjøre stor skade
Fremmede arter er arter som ved menneskelig hjelp har blitt spredt utenfor området de vanligvis lever. Alle uønskede arter som utgjør en risiko for norsk natur er samlet i «Fremmedartslista», tidligere «Svartelista». Her blir artene vurdert etter risikoen de utgjør, fra «lav risiko» til «høy risiko». I lista finner vi alt fra sopper, alger og insekter til pattedyr, fisker, fugler og planter som er her, men som ikke egentlig hører hjemme i norsk natur.
I tillegg til planter/hagerømlinger nevnt nedenfor, er også brunsneglen et eksempel på fremmede arter som er uønsket i norsk natur og hager. Og det er viktig at vi alle gjør en innsats for å hindre invasjon av brunsneglen.
Hagerømlinger
Planter som er importert som pryd- og hageplanter, men som har klart å spre seg og etablere seg i norsk natur, omtales som hagerømlinger. Noen eksempler er gravmyrt, hagelupin, kanadagullris og parkslirekne. Disse artene gjør stor skade.
Flere av hagerømlingene vokser så raskt og tett at de stjeler lys og utkonkurrerer de lokale artene som ikke er biologisk utrustet til å takle denne nye konkurransen. Dette betyr at arter som hører hjemme i et område og som er en naturlig del av det lokale økosystemet, fortrenges. De som fortrenges kan være både planter og tilhørende insekter. Flere av de fremmede artene er også giftige, og skadelige for f.eks barn som får i seg eller tar på plantene.
Slik kan du hindre spredning
Svært mye av spredningen skjer nå fra private hager og med massetransport foretatt av mindre profesjonelle entreprenører.
- Som hageeier bør man gjøre følgende for å bidra til å bevare norsk natur:
- Lær deg hvilke arter som utgjør en trussel for norsk natur og unngå å plante disse i hagen på grunn av faren for spredning.
- Bekjemp fremmede arter som etablerer seg utenfor hagegjerdet.
- Ikke kast jord eller planteavfall fra hagen i naturområder eller på tilfeldige avfallsplasser. Lukkede kompostbinger for å hindre spredning av planter og matkilde til brunsneglene
- Send planteavfall som kan inneholde frukter eller frø fra planter i fremmedartslista til forbrenning (se under).
Lever hagerømlinger på gjenvinningsstasjonen – husk å dekke til under transport
Hvis du komposterer hageavfallet ditt i en kaldkompost, er du fortsatt ikke trygg på at røtter og frø ikke sprer seg. Den eneste sikre måten å bli kvitt fremmede arter på, er å brenne dem. Det betyr at spesielt hardføre arter, som sitkagran, lupiner og nyperoser, bør leveres til gjenvinningsstasjonen. Alternativt kan røtter og frøkapsler kastes i restavfallet som også vil gå til forbrenning.
Det er generelt viktig å dekke til henger med hageavfall under transport. Utildekket avfall under transport er en stor kilde til spredning av ugress og uønskede arter. Ved levering av hagerømlinger til gjenvinningsstasjonen bør du pakke plantene godt inn i plast, slik at frø og plantedeler ikke spres under transport og på mottaket. Ta kontakt med de som jobber på anlegget for å gjøre dem oppmerksom på hva du leverer og at det blir sortert riktig.
> Informasjon om håndtering av hagerømlinger på Remidt sine sider
Bekjempelse av fremmede arter i Sunndal kommune
Fylkesmannens miljøvernavdeling har overordnet ansvar for bekjempelse av fremmede arter. I Sunndal kommune er det Bygdeservice Øksendal SA som utfører bekjempelse på vegne av Fylkesmannen. Det drives aktiv bekjempelse av flere fremmede arter, særlig rynkerose, kjempespringfrø, platanlønn og i spesielle tilfelle parkslirekne.
Sunndal kommune ved landbrukskontoret og kommunalteknisk tjeneste har stort fokus på bekjempelse av fremmede arter, men har ikke økonomiske virkemidler per i dag til å gi tilskudd til bekjemping.
Har du fremmede arter i hagen din?
Bygdeservice Øksendal er interesserte i å kartlegge forekomster av planteartene rynkerose og kjempespringfrø finnes i Sunndal. Mistenker du at du har disse artene på eiendommen din, ta kontakt med Bygdeservice Øksendal.
NB! undersøk og google bilder og informasjon før du tar kontakt.
> Kontaktinformasjon Bygdeservice Øksendal
> Informasjon om kartlegging av de ulike artene på Fylkesmannens sider.