Gjerder og beitebruk

Både reguleringsplan og lov om grannegjerde og  dyrevelferdslova har bestemmelser om gjerder. Det er ikke tillatt med oppsetting av gjerder som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelser og lovverk. 

Beitebruk

Beiteretten er en gammel hevd-vunnen rett som er nedskrevet allerede i Magnus Lagabøters landlov fra 1274. Bakgrunnen er at beite skal kunne foregå over store sammenhengende utmarksområder. Beiteretten behøver ikke være nedskrevet på den enkelte eiendom, men være ervervet over såkalt ”alders tids bruk”.  Det kan derfor godt være noen som har beiterett til din eiendom, selv om ikke dette står i skjøtet.

Reguleringsplan

I reguleringsplaner for hytteområder er det ofte tatt med bestemmelser om gjerder. For Grødalen gjelder følgende bestemmelser for områder avsatt til fritidsbebyggelse: Det kan tillates inngjerdet inntil 30m2 ved hyttenes inngangsparti/uteplass/terrasse, ellers er gjerde eller rekkverk ikke tillatt. Det er en forutsetning at beiting i området fortsatt skal kunne foregå. Alle tiltak skal utformes slik at beitedyr ikke kan sette seg fast eller skades. 

Dette betyr at hytteeiere ikke kan gjerde  tomta utenom maks 30 m2 ved hyttenes inngangsparti/uteplass/terrasse, og at gjerdet må utformes slik at beitedyr ikke kan sette seg fast eller skades. 

Type gjerde

Det er egne krav om hvordan et gjerde skal settes opp og hvilke materialer som bør brukes. Et tregjerde må lages så tett at ikke dyr setter seg fast hodet mellom materialene. Strømtråd er ikke tillatt brukt ved fritidsboliger ettersom det krever daglig tilsyn. Det må alltid være strøm på elektrisk gjerde og ha daglig tilsyn. Elektrisk gjerde uten strøm på kan være dødsfeller for sau.

Ved nettinggjerde i stål må man bruke overtråd, en tykk ståltråd på toppen, eller slå på bord mellom staurene på toppen. Nettingstørrelse skal være slik at dyr ikke kan sette seg fast, og nederste tråd bare 4-10 cm over marka. Staurene skal stå så tett at nettingen holder seg stram, ca 1.5-1.8 m mellom hver staur. 

Grinder må utformes slik at de ikke er til fare for dyra. Spesielt farlig er det hvis mellomrommene blir store nok til at sau/lam får hodet inn, men ikke ut igjen.

Det er ikke tillatt å bruke piggtrådgjerde. 

Verandaer og åpninger 

Er ditt verandautspring og grunnmur på hytte/uthus tett under, slik at ikke husdyr går seg fast under der? Er dører på uthusene sikret slik at ikke husdyr får dem opp og kan bli stengt inne? Inngjerding må heller ikke stenge for ferdsel langs stier og råk. 

Vedlikehold

Den som har satt opp gjerde har ansvar at det holdes vedlike og ikke blir ødelagt og dermed farlig for husdyr og vilt. Et nettinggjerde som ligger halvveis nede eller har farlige åpninger kan være en felle og medføre skade og død.

Det er spesielt tre lover i vårt lovverk som er verdt å merke seg når det gjelder gjerdehold: 

LOV OM GRANNEGJERDE § 3-5 – Lov om grannegjerde § 3-5 inneholder bestemmelser om oppføring, vedlikehold og fjerning av gjerde. Gjerde skal oppføres og vedlikeholdes slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Det skal heller ikke påføre naboeiendom ulemper eller skade, og det skal fjernes dersom det ikke vedlikeholdes godt nok. 

LOV OM DYREVELFERD §15 I henhold til dyrevelferdsloven § 15 skal gjerde m.m., oppføres og vedlikeholdes slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Den som er ansvarlig for gjerdet skal føre nødvendig tilsyn og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger. 

LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING § 1-6 Ethvert tiltak skal være i tråd med arealformål og bestemmelser tilknyttet eiendommen. Det er den enkelte eiers ansvar å påse at reglene følges