Gå til vegkart
Klikk på vegen, og du får opp en slik boks:
Forkortelser:
KV= Kommunal veg
PV= Privat veg
EV= Europaveg
RV= Riksveg
FV= Fylkesveg
Sunndal kommune forvalter kommunale veger (KV).
Hvis du har spørsmål om Europa- og riksveger (EV eller RV), ta kontakt med Statens vegvesen, som forvalter disse vegene.
Fylkeskommunen er forvalter av fylkesvegene. Ta kontakt med dem direkte hvis du har noen spørsmål om disse vegene.
Forholdet mellom grunneier og vegeier
Grunneier er den som er hjemmelshaver til en eiendom ifølge grunnboka, mens vegeier er den som har ansvar for drift og vedlikehold av vegen. Ofte er vegeier den samme som grunneier, men ikke alltid.
Mange steder går privat eiendomsgrense midt i kommunal veg. Tidligere har det ikke alltid vært vanlig å skille ut vegene med egne eiendomsgrenser når kommunen har overtatt vegen. Når kommunen har overtatt drift og vedlikehold av vegen er det kommunen som har råderett over vegen, mens den private grunneieren råder over den delen av tomta som ikke er vegareal. Kommunen vedlikeholder og drifter kommunal veg og vedtar skilt og lignende. Hvis du som privat grunneier vil gjøre tiltak på egen tomt, må du sjekke om det er i strid med byggegrense mot offentlig veg.
Kommunen kan også stå som grunneier på veger som er lagt ned som offentlig veg og som er omklassifisering til privat veg. Da ligger drift og vedlikehold til de som har bruksrett til vegen. Når en privat veg brukes av flere, plikter hver eier, bruker eller den som har bruksrett til vegen, å holde den i forsvarlig og brukbar stand. Er det flere brukere av en privat veg er man ifølge veiloven et veilag. Da må dere gå sammen og komme til enighet om en avgift som går til vedlikehold.
Hva er en offentlig veg?
En offentlig veg er en veg som er åpen for allmenn ferdsel og som holdes vedlike av stat, fylkeskommune eller kommune etter bestemmelser i veglova, kap. IV.
Det offentlige vegnettet binder Norge sammen, og de ulike offentlige vegmyndighetene har ansvaret for de ulike nivåene i det nasjonale transportsystemet. Riksvegene binder landet sammen, fylkesveger binder fylker sammen og kommunale veger binder kommunen sammen. Samleveger er i stor grad et offentlig ansvar.
For at en veg skal være offentlig må det i de aller fleste tilfeller være fattet et politisk vedtak som erklærer den som et offentlig ansvar.
Offentlige veger består både av det fysiske veganlegget, herunder bruer, trafikkskilt, rekkverk og annet, men også de juridiske bestemmelsene som skal verne om offentlighetens interesser. Det er blant annet forbudt å arbeide på en offentlig veg uten særskilt avtale med vegmyndigheten som sier hvordan trafikksikkerheten skal ivaretas i anleggsperioden. Det er i tillegg forbudt å grave i offentlig veggrunn, opprette nye avkjørsler, eller sette opp gjerder, byggverk eller andre innretninger som hindrer fri sikt langs vegen uten særskilt tillatelse fra vegmyndigheten.
Hva er en privat veg?
Alle veger som ikke er offentlige er private. Private veger er også ofte åpne for allmenn ferdsel. Typisk for private veger er at de er adkomstveg til bolig- eller næringseiendommer, og primært tjener brukerne av disse eiendommene. Drift og vedlikehold av private veger er ikke et offentlig ansvar. Juridiske forhold er å anse som privatrettslige.
Veglova § 54 sier at ansvar for drift og vedlikehold av private veger ligger til de med bruksrett til vegen. Brukerne av vegen organiserer selv hvordan kostnader og arbeid fordeles, med utgangspunkt i veglova eller privat avtale jf. veglova § 55.
Nedlegging og omklassifisering av offentlige veger er regulert av vegloven §§ 7 og 8. Offentlige veger som legges ned og ikke skal benyttes til annet offentlig formål blir private.
Relevant lovverk
Lov om vegar (veglova)