Tvillingenes dagbok er første bok i en trilogi, men kan godt leses som en frittstående bok. Boka kan beskrives som både lettlest og tung å lese. Den er lettlest fordi språket er enkelt og kapitlene korte. Som tittelen antyder er boka skrevet som en dagbok og tilhører to høyt intelligente tvillinger som sannsynligvis er rundt 10-11 år gamle. De skriver direkte og uten følelsesladde adjektiv, noe som kommer av deres ønske om å være objektive og presise i sine beskrivelser. I deres øyne er følelser uklare og tvetydige og burde derfor unngås hvis man vil beskrive en hendelse akkurat slik den forekom.

«Dersom vi skriver «Ordonnansen er vennlig», er ikke det en sannhet, for han er kanskje stand til å utføre ondskapsfulle handlinger som ikke vi kjenner til. Vi skriver ganske enkelt: «Ordonnansen gir oss ulltepper.»

Handlingen finner sted på et ukjent sted til ukjent tid. Det er krig og tvillingenes mor plasserer de hos bestemoren ute på landet i håp om at de vil være tryggere der. Bestemoren deres er derimot ingen omsorgsfull person, tvert imot, og tvillingene blir nødt til å ta hånd om seg selv. De blir nødt til å lære hvordan de skal overleve i en tid herjet av vold og brutalitet. Boka har en mørk og kald tone og har svært få lyspunkter. Tvillingene blir utsatt for overgrep etter overgrep samtidig som deres egne handlinger stadig blir mer og mer brutale og ubarmhjertige. Dette er grunnen til at den kan føles nokså tung å lese. Likevel er det veldig fascinerende lesning. Forfatteren har virkelig lykkes i å skildre hvordan krig kan påvirke mennesker og hvor ødeleggende det er for et lokalsamfunn.

Dette er en bok som definitivt er verdt å lese, men som kanskje ikke egner seg for alle. Beskrivelsene av overgrepene kan føles i overkant detaljerte og man må derfor ha en viss toleranse for eksplisitte skildringer av vold.

Reserver boka her.