«Til døds» handler, ikke overraskende, om døden. Vi møter Yvonne, som ikke har hatt noe kontakt med faren siden hun var 16 år. Så dukker han plutselig opp igjen en dag, nylig diagnostisert med lungekreft. Han trenger et sted å tilbringe sine siste dager, og dermed blir det til at han flytter inn hos Yvonne.
Boka er inndelt i korte kapittel som ofte utgjør kun en side eller to. Glimtvis får vi innblikk i livene til Yvonne og faren og forholdet mellom de. Det er lite ytre handling. Store deler av boka består av Yvonnes tanker og refleksjoner rundt farens tilstand, forholdet de imellom og døden. Holck kommer med mange fine og såre refleksjoner og klarer å sette ord på følelser som for mange er vanskelige å snakke om.
«Han forsvinner med meg på innsiden. Tar meg med. Tar minnene om meg bort. Føder ikke, presser ut, det er helt motsatt; han presser inn. Støter meg ikke fra seg, ut i livet, som en levende mor; han dytter meg inn i seg selv, lukker meg inne, forsegler meg, alt det han kan om meg, alt det han noensinne har tenkt om meg som jeg selv aldri skal få vite noe om.»
På tross av den dystre tematikken er ikke Til døds en gravalvorlig roman, tidvis er den faktisk ganske morsom. Yvonne og faren er litt spesielle begge to, noe som fører til noen merkelige og vittige dialoger. Men det må sies at den blir en smule mer morbid og alvorlig i andre halvdel, når Yvonne sitter igjen alene med sorgen. Skjønt man finner noen innslag av mørk humor her også.
Reserver boka her.