«Nimona» av Noelle Stevenson er en fornøyelig sci-fantasy tegneserie for ungdom og voksne. Den tar sted i en verden hvor de fleste går kledd som om de lever i middelalderen, men hvor gatene lyses opp av elektrisk lys og saker tilknyttet lov, orden og helteri kan tas over en videosamtale. Det finnes også magi. Her representert ved Nimona, en rebelsk ung hamskifter med voldelige tendenser.

Det hele begynner med at Nimona oppsøker Ballister Bekhjerte, rikets mest kjente superskurk, for å bli hans lærling. Ballister er en smule skeptisk til ideen, men går med på det likevel. For når man skal ta hevn mot institusjonen som så og si styrer hele riket kan det jo være lurt med en hamskifter på laget. Det er med andre ord skurkene vi følger og ikke heltene. Skjønt, det blir fort tydelig at skurken ikke egentlig er noe særlig ond, og heltene ikke så veldig gode.

I bunn og grunn er dette en fortelling som handler om at man ikke burde skue hunden på hårene, og om den så bet deg en gang betyr ikke det at den garantert vil bite deg igjen. Det er en fortelling om det å bli marginalisert og å føle seg presset inn i en rolle man ikke vil ha. Om at alle fortjener en ny sjanse og at man kanskje ikke burde være så snar til å avskrive folk.

Alt dette fortelles med mye humor og sjarme. Stevenson har en veldig søt, sjarmerende og i det hele veldig tiltalende tegnestil. Det var mang en gang jeg trakk på smilebåndet mens jeg satt og leste denne her!

Reserver boka her.