Cath er atten år og skal begynne på universitetet. For første gang i sitt liv blir hun nødt til å dele rom med noen andre enn hennes søster Wren, noe hun virkelig ikke ser fram til. På trass av at de er eneggede tvillinger er Cath og Wren nokså forskjellige. Wren er utadvendt og sosial, mens Cath, vel, hun har angst. Caths sosiale angst innebærer at enkelte situasjoner oppleves som svært krevende for henne. For eksempel det å flytte til et nytt sted hvor hun så å si ikke kjenner noen, men også noe så hverdagslig som det å sette seg ned for å spise i en kantine full av fremmede.

Så mens Wren er ute og fester uhemmet sitter Cath på rommet sitt og skriver fanfiction. For Cath blir skrivingen som et tilfluktssted. Den lar henne fortape seg i en annen verden. Men den virkelige verden lar seg ikke ignorere for alltid, noe Cath etter hvert blir nødt til å innse.

I «Fangirl» er det karakterene og relasjonene mellom de som står i hovedfokus. Familie er et stort tema og det er både fint og sårt å lese om Caths forhold til søsteren og sin far, som jeg mistenker er bipolar. Det sies aldri rett ut, men det er mye som tyder på det. Måten Rowell skriver om Cath og farens utfordringer på fremstår som oppriktig og troverdig. Det vil nok være mange som sliter med angst som kan kjenne seg igjen i Cath.

Dette er dog ikke kun en bok om familie og angst. Det er også en bok om det å bli voksen. Om å tørre å bli voksen. Det er også en skikkelig søt, morsom og sjarmerende kjærlighetshistorie med to svært så likandes hovedroller!

På trass av at bokas sidetall er en smule høyt går det fint an å anbefale denne til ungdom som ikke er superivrige lesere. Den består nemlig av store mengder dialog og det går derfor relativt fort unna!

Reserver boka her.