I «En sånn rød amerikansk scooter» av Molly (tidligere Henrik) Øxnevad møter vi snart atten år gamle Erik som ikke helt har funnet seg til rette her i verden. Eriks dager består av å skulke skolen, henge med sine to kjærester og å gjøre sitt beste for å unngå moren. Dette er en roman om identitet og testing av grenser som kanskje er litt mer avslappet og lavmælt enn slike romaner ofte pleier å være. Det er en del tenåringsdrama her, men det fortelles ikke med like mye drama som mange av tenåringsfilmene man ble tvangsforet med på ungdomsskolen.

Til sosialrealistisk roman å være lar «En sånn rød amerikansk scooter» mye være opp til fantasien. La meg gi dere et eksempel:

- Det kommer til å regne, sier jeg.

- Nei da, sier Stian.

Hubba Bubba? Sier Jannike.

Hun strekker pakka mot meg, forbi ansiktet til Stian. Jeg får den siste. Legger den i munnen og kaster papiret over kanten. Vinden slenger det med seg.

- Forsøpling, sier Jannike.

- Ikke kult, sier Stian.

- Sorry.

Som dere ser lar Øxnevad de aller fleste, om ikke alle, linjene med dialog stå for seg selv. Når Jannike sier «forsøpling» sier hun det ertende? Irritert? Oppgitt?  Her er det mye rom for tolkning. Dette gjelder ikke bare dialogen. På trass av at Erik er bokas jeg-person får vi svært lite innblikk i hva han egentlig tenker. Man blir derfor i stor grad nødt til å resonnere og tenke seg frem til hva det er som foregår oppe i hodet på ham. Med andre ord er dette en roman hvor svært mye står skrevet mellom linjene.

Reserver boka her.