Skeivt boktips!

“Faren holdt med Hitler under krigen”.

Slik lyder første setning i Per Knutsens roman “Broren til Hugo”. En oppvekstroman satt til etterkrigstida. Denne første setninga setter tonen for det som vil vise seg å være en rå, hjerteskjærende og vond bok. Men, den er også rørende, og har, takk og lov, flere innslag av humor oppi all elendigheten:

“Faren mener at moren bør være mer tolerant, broren hennes hadde en grusom barndom. “Han hadde den samme barndommen som meg”, roper moren, og faren sier: “Nettopp.””

Vi følger lille Erkki som er ca. ti år ved historiens begynnelse. Erkki vokser opp i et fattig hus i ei lita bygd i Nordland sammen med en mor som sjeldent viser omsorg, en far som drikker og slår og en eldre bror, Hugo, som tilsynelatende alle liker mer enn ham. Erkki er ikke helt som andre gutter og går og bærer på følelser han vet han ikke kan snakke om med noen. Spesielt ikke faren, i frykt for at han vil å slå ham ihjel. Det er en oppvekst preget av fattigdom, fordommer og slit der det er langt og lenge mellom enhver vennlig handling. 

Dette høres kanskje litt traust ut, men det er som sagt flere innslag av humor og Knutsen skriver med et varmt og lett humoristisk språk som i stor grad veier opp for alt det forferdelige han skriver om. Jeg opplevde derfor ikke dette som en mørk og dyster roman. 

Jeg ble litt overrasket da jeg så at jeg var den første som hadde lånt boka her hos oss. Den fortjener å få mange flere lesere! Jeg tror at spesielt de som likte “Tvillingenes dagbok” av Agota Kristof vil sette pris på denne boka. Den har mange av de samme kvalitetene, men er ikke fullt så grafisk og har langt flere lyspunkter (“Tvillingenes dagbok” har vel så og si ingen). Muligens også tilhengere av Tore Renbergs “Tollak til Ingeborg”.