“A Place Called Winter” av Patrick Gale er en historisk roman inspirert av livet til forfatterens egen oldefar, Harry Cane, som forlot familien sin og nærmest alt han eide for å starte et nytt liv i Canada.
Etter å ha vært involvert i det som potensielt kunne ha blitt en stor skandale blir Harry tvunget til å forlate landet. Vi befinner oss på begynnelsen på 1900-tallet og på denne tiden var det mange engelskmenn som prøvde lykken i Canada. Her kunne man få et stort stykke land til en rimelig pris om man klarte å bevise at man fikk til å dyrke jorda. Harry bestemmer seg for å gjøre det samme, på tross av at han har null erfaring som bonde. Harry er en mild og sjenert engelsk gentleman som aldri har jobbet en dag i sitt liv. Livet foran ham kommer til å bli hardt, og ikke bare på grunn av det slitsomme arbeidet. Harry bærer nemlig på en hemmelighet som ville gjort ham utstøtt om den kom for en dag.
Romanen har lavt tempo, men godt driv. Handlingen skjer over to tidslinjer, hvor den ene begynner noen år før den andre. Når vi først møter Harry i “nåtiden”, befinner han seg på et forferdelig inhumant mentalsykehus. Hvordan han endte opp der, blir dermed det store spørsmålet.
Dette er en hjerteskjærende og egentlig ganske trist roman, men fortellingen fortelles med en slik varme at den ikke føles så dyster som den kanskje kunne ha gjort. Det skjer mange forferdelige ting, og egenverdi og selvfølelse i etterkant av et traume er et stort tema i boka. Boka handler også om familie og det å finne et sted å høre hjemme.
Alt i alt en kjempefin bok!