Toppmeny

Informasjon om parasitten - gyrodactylus salaris

Gyrodactylus salaris - som ofte er kalt "gyro" - tilhører ei dyregruppe som kalles haptomark. Disse er bittesmå og ei ikke større enn en halv millimeter. Som parasitt setter den seg fast med små klør på laksens kropp og finner og særlig bryst- og ryggfinne.Parasitten har stor formeringsevne og det kan bli opp til 10 000 av dem på en laksunge før denne dør.

Haptormark er utelukkende parasitter, og lever hovedsakelig på hud og gjeller hos fisk i saltvann og ferskvann. Det er mange typer haptomark, men typen gyrodactylus salaris overlever bare i ferskvann. Spredning av parasitten mellom  skjer enten ved (1) en overføring når to fisk kommer i berøring med hverandre, (2) at parasitter som slipper taket fra en fisk og som "frittsvevende" parasitt i vannmassene treffer en annen fisk, eller (3) at slike frigjorte parasitter faller ned på bunnen og senere finner fram til en fisk som har bunnkontakt. Tor Atle Mo, NINA   

  Tor Atle Mo, NINA På villfisk lever parasitten nesten utelukkende på laksunger og på voksen laks når disse er i en elv. I noen infiserte elver er parasitten funnet på røyeunger og brunørretunger, men da nesten alltid i den lakseførende strekningen av vassdraget. Det er også viktig å merke seg at parasitten ikke vil overleve på eller være dødelig for sjøørret eller brunørret. 

Tor Atle Mo, NINA  Røye har vist seg å være en mulig langtidsvert for den laksepatogene formen av G. salaris utenfor den lakseførende strekningen, som f.eks. i Ømmervatnet og Fustvatnet i Vefnsregionen. Men dette er ikke en trussel for Driva, da det ikke eksisterer en reproduserende art av røye oppstrøms sperra.

Les mer om gyrodactylus salaris her, her og her.

Tor Atle Mo, NINA