Ingen fisk kommer seg forbi sperra, men mange av fiskene som kommer helt opp dit, vandrer opp fisketrappa og inn i fangsthuset. De som arbeider i fangsthuset artsbestemmer fisken, setter på et merke med et nummer og tar skjellprøve av fisken. Dette sendes inn til Veterinærinstituttet og Norsk Institutt for Naturforvaltning for gen- og slektskapstester.

Når prøvesvarene kommer tilbake, er det viktig å dele inn fisken riktig kategori. Laks som godkjennes som stamfisk transporteres til stamfiskanlegget til Trønderenergi AS på Vermøy. Godkjent sjøørret saltbehandles og slippes ut oppstrøms fiskesperra.

Plan for bevaring og reetablering av lokale laks- og sjøørretbestander ved bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Drivaregionen - 3.Utg. - Rev. 03.03.22 (PDF, 2 MB)

En god del laks stryker på genprøven og det er omlag 20 % innblanding av oppdrettsfisk i Driva. Dette er et høyt tall. I tillegg har du hybrider mellom laks og sjøørret. 

Det er strenge regler om hygiene, dyrevelferd og lignende ved arbeid med levende fisk. Dette følges blant annet opp gjennom utfylling av internkontrollskjemaer ved bedøving, oppbevaring og transport. Det gjennomføres også uavhengig tilsyn av fiskehelsebiolog eller veterinær på anleggene jevnlig i løpet av sesongen.

Når fisk skal flyttes fra et smittet område til et område fritt for G.salaris skal fisken saltbehandles for å hindre smittespredning. Generelt skal all fisk som flyttes være smittefri. Saltbehandling av sjøørret er den andre hovedaktiviteten i fangsthuset. All sjøørret som blir godkjent, saltbehandles og flyttes oppstrøms sperra. Grunnen til dette er at gyro ikke overlever i saltvann. Ved saltbehandling må sjøørreten ligge i saltvann i minimum 45 minutter med et saltinnhold av vannet på 33 ‰. Både før og etter dette skal fisken gradvis tilvennes og avvennes saltinnholdet.

Målet for oppflytting av sjøørret på en sesong er 1000 individer. Man er på langt nær ved å nå dette målet. I 2018 ble det flyttet opp 252 sjøørret, mens i 2019 ble det flyttet opp 161 sjøørret.