Tidsrom:

I 2022 vil behandlingene i hovedsak pågå i perioden 17.-21. august. I 2023 vil behandlingen pågå i ca. samme tidsrom. Endringer i behandlingstidspunkt kan skje pga. ugunstig vannføring. En påminnelse om oppstart av bekjempelse vil komme.

Geografisk avgrensing av behandlingsområdet:

I Sunndalsfjorden vil Usma, Jordalselva, Oppdøla, Sandvikelva og mindre bekker til fjorden rotenonbehandles. Usma vil rotenonbehandles 17. august, fra øverste vandringshinder for laks og til munning, samt alle sidebekker så langt opp som fisk kan vandre. Jordalselva, Oppdøla, og Sandvikelva, samt mindre bekker i samme område planlegges rotenonbehandlet 20.-21. august. G. salaris i Driva og Litldalselva bekjempes med klor, men det vil også foregå rotenonbehandling i avsnørte dammer, flomløp og bekker som ikke er egnet for klordosering.

Informasjon om bruk av CFT-Legumin (rotenon):

Vassdragstrekningene som skal bli behandlet vil bli dosert med CFT-Legumin (en løsning hvor 3,3 % består av rotenon) i en konsentrasjon på ca. 1-1,5 milliondel (1-1,5 ppm) i perioder på ca. 6 – 24 timer. Kjemikaliene i løsningen utgjør i disse konsentrasjonene ingen helsefare for mennesker eller dyr som kommer i kontakt med det. Løsningen fortynnes i fjorden og brytes raskt ned til ufarlige stoffer. Elve- og bekkestrekningene som blir dosert vil være rotenonfrie fra noen timer til et døgn etter at doseringen avsluttes.

Drikkevann og beitedyr:

Som et føre var-prinsipp anbefales det likevel ikke for mennesker å drikke vann som er dosert. I enkelte tilfeller ligger brønner plassert direkte i bekk, slik at man ikke kan unngå å få rotenonbehandlet vann i brønnen. Vi ønsker derfor å få inn informasjon om alle private brønner både innenfor og i nærheten av behandlingsområdet, som beskrevet ovenfor. Vi vil da vurdere om tiltak skal bli iverksatt for å skaffe drikkevann til brukerne i perioden fram til vannet blir dokumentert rotenonfritt. Erfaringer og dokumentasjon fra tidligere behandlinger viser at brønner som har blitt påvirket normalt blir rotenonfrie med enkle tiltak i løpet av et døgn. Kommunale vannverk berøres ikke.

For beitedyr gjelder føre var-prinsippet for kyr og geiter i melkeproduksjon. Vi ønsker derfor også informasjon om hvor slike dyr går på beite under aksjonen.  Se kontaktinformasjon nederst.

Hva skjer med annet liv i og langs elva?

Det er en utbredt misforståelse at en rotenonbehandling dreper alt liv og at vassdragene blir liggende livløse i lang tid. Dette stemmer ikke. Rotenon påvirker ikke planter og alger i vassdragene, og mange bunndyr og insektarter overlever behandlingen, eller de har egg eller flyvende stadier på behandlingstidspunktet som overlever. I tillegg vil mange av artene også finnes lenger oppe i vassdraget og disse vil reetablere ved individer som driver nedstrøms. Erfaringer fra andre rotenonbehandlede elver viser derfor at bunndyr og innsektbestandene relativt raskt bygges opp igjen og det er ikke påvist at arter har blitt utryddet etter en rotenonbehandling.

Fugler, amfibier og pattedyr påvirkes ikke av de lave rotenonkonsentrasjonene som brukes, men en indirekte virkning kan være at fugler og pattedyr som lever av fisk og vannlevende insekter kan vandre ut av området fram til bestandene av fisk og næringsdyr har bygget seg opp igjen. Elvemusling (Margaritifera margaritifera) overlever korte perioder med CFT-Legumin, ved at den lukker seg. Den vil tradisjonelt ikke rammes negativt av en kortvarig elvebehandling, som i dette tilfellet.

Aktivitet i behandlingsområdet:

I forbindelse med gjennomføringen av behandlingen vil det bli stor aktivitet av feltmannskap langs Usma i behandlingsperioden og spesielt på behandlingsdagen. Arbeidet vil i hovedsak foregå fra faste doseringsstasjoner, til fots og med små flåter med bensindrevne pumper langs Usma. Det blir også økt trafikk langs veiene de aktuelle dagene.

Dødfisk:

Fisk som dør etter rotenonbehandling kan fremdeles være infisert av parasitten, og kan representere en smittefare i forhold til nabovassdrag og områder som ikke er smittet av parasitten. Fisken skal derfor plukkes opp gjennom en organisert innsamling. Dødfisken registreres, prøvetas og destrueres som smittefarlig avfall. Det skal ikke plukkes dødfisk utenom det organiserte opplegget. I noen tilfeller kan det på grunn av endringer i vannføring komme opp død fisk etter at ordinær plukking er gjennomført. Hvis det observeres dødfisk av størrelse og mengde som blir et problem, for eksempel ved skjemmende lukt i lokalmiljøet, ønsker vi beskjed om dette. Se kontaktinformasjon nederst.

Hva er Gyrodactylus salaris og hvorfor så drastiske tiltak for å utrydde den?

Gyrodactylus salaris tilhører en dyregruppe med akvatiske parasitter som på norsk kalles haptormark. Gyrodactylus salaris infiserer laks og lever på kropp og finner, særlig bryst- og ryggfinne. Parasitten blir ofte blandet sammen med lakselus, men er noe helt annet og lever i motsetning til lakselusa kun i ferskvann. Den lever og formerer seg i hovedsak på laks, røye og regnbueørret, men kan også overleve i begrensede perioder på arter som harr og ørret.

I motsetning til laksestammene i Østersjøområdet (baltisk laks) mangler norske laksestammer evnen til å kontrollere en infeksjon av parasitten. Parasitten vil normalt formere seg ukontrollert til verten dør av infeksjonen. Parasitten har vist evne til i praksis å utrydde de norske laksestammer som har blitt smittet og representerer derfor en betydelig trussel for lokale og regionale fiske-næringsinteresser og for artsmangfoldet.  Norske miljømyndigheter har derfor som målsetting å stoppe videre spredning og til slutt utrydde parasitten fra norske laksevassdrag.

Bekjempelse av parasitten ved å drepe alle vertsfisker i de infiserte vassdragene ved hjelp av en rotenonløsning, har lenge vært den eneste metoden som har vist seg egnet til å utrydde parasitten fra en region der flere elver er smittet. En ny metode, surt aluminium i kombinasjon med rotenon, medførte friskmelding av Lærdalsvassdraget i 2017. I 2022 brukes klor for første gang, i Driva og Litledalselva. Bekjempelse med klor er en videreutvikling av bekjempelse med surt aluminium, hvor man dreper parasitten mens fisken overlever. 
Død lakseunge fra Signaldalselva. Lakseungene dør ofte av sekundære sopp og bakterieinfeksjoner, etter en primærinfeksjon av opptil flere tusen Gyrodactylus salaris.Nærbilde av G. salaris som sitter på fiskens hud. Tor Atle Mo Bevarings- og reetableringsarbeid, hva skjer med fiskebestandene?

For å kunne gjennomføre et tiltak som en to-gangers rotenonbehandling må man sikre at de fiskebestandene som blir berørt, blir reetablert med fisk av samme genetiske tilpasninger til vassdraget. Der man har upåvirkede deler av bestandene oppstrøms behandlet område, vil det foregå en naturlig reetablering av fisk som slipper seg nedstrøms. Bestandene av laks og sjøørret lever bare i de delene av vassdragene som skal behandles. Disse bestandene reetableres derfor med utsetting av rogn eller yngel som er etterkommere fra stamfisk av de enkelte stammene som samles inn og holdes på levende genbanker for laks og sjøørret. Deler av bestanden er også i sjøen, og ikke i elva på det planlagte behandlingstidspunktet.

Utfyllende informasjon om behandlingsplaner og grunnlaget for behandling finnes på nettsidene hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal og hos Sunndal kommune:

https://www.statsforvalteren.no/nb/More-og-Romsdal/Miljo-og-klima/Fiskeforvaltning/Gyrobekjemping/

https://www.sunndal.kommune.no/drivaregionen/

Spørsmål om behandlingsplanene kan rettes til:

Prosjektleder Helge Bardal (Veterinærinstituttet, Miljø og Smittetiltak)

helge.bardal@vetinst.no; mobil: 994 74 567

Spørsmål og informasjon om private brønner, drikkevann og husdyr kan rettes til:

Biolog Øystein Nordeide Kielland

Oystein.Nordeide.Kielland@vetinst.no;  mobil: 454 70 704