–  Vi er nå hjemme fra feltperioden og ser tilbake på et spennende, godt og vellykket feltarbeid i fantastiske omgivelser. Vi har hatt noen utfordringer med været underveis, men disse har også gitt oss svært nyttige erfaringer som vi nå tar med oss i de siste justeringer av metodikken. Vi ser frem til å rapportere til Miljødirektoratet, og håper og tror at årets erfaringer er viktig i kampen videre mot Gyrodactylus salaris, sier prosjektleder Anders Gjørwad Hagen (NIVA). Sjekk av utstyr Klorforsøket   

Som følge av kraftige nedbørsperioder fikk forskerteamet helt andre vannføringsforhold sammenliknet med forsøkene i Driva i 2019 & 2020. Dette var særlig utfordrende i sidebekkene, som gikk svært store. Samtidig beskrives forholdene som nyttige og positivt for metodeutviklingen.

– Vi så at mange sidebekker fikk en tidobling eller mer i vannføring etter kraftig nedbør. Dette ga noe av utstyret vårt en trøkk, men vi hadde også mange sidebekkstasjoner i aktiv drift under disse forholdene. Erfaringene blir svært nyttige når vi nå skal vurdere justeringer på design, logistikk og metodikk for sidebekkene før en eventuell utryddelsesbehandling, sier Kjetil Olstad (NINA), som var ansvarlig for sidebekkdoseringen.

Behandlingen i hovedelva ble gjennomført fra syv doseringsstasjoner i vassdraget. Fra første doseringspunkt ved fiskesperra, med stasjoner for å friske opp dosen med litt mer klor ved Fale bru, Brooklyn hengebru, Elverhøy bru og Kiklingbrekkbrua. I tillegg ble det tilsatt klor i vannet fra de to kraftstasjonene langs elva (Grøa og Driva kraftverk). Doseringsanleggene ble overvåket kontinuerlig og justeringer ble gjort fortløpende, ved fjernstyring eller fysisk ved doseringsstasjonen.

– Doseringsanleggene fungerte etter hensikten og hadde en svært god og stabil drift. Når vi også tåler en skikkelig vannføringsøkning i perioden, ser vi at vi har robuste systemer som takler oppgaven godt. Dette er vi svært fornøyde med, sier prosjektleder Anders Gjørwad Hagen (NIVA). 

I hovedelva taler også tallene for seg selv. Her var det utplassert fiskekar med gyrosmittede laksunger oppstrøms hver påfriskstasjon i elva. Før doseringsstart var den totale smitten på disse fiskene 21.000 parasitter. Etter en uke behandling var dette tallet redusert til 110 parasitter, og etter 11 dagers behandling ble det ikke påvist parasitter på fisken i det hele tatt.

– Vi er veldig fornøyde med å se at vi får så god effekt mot parasitten nedover hele elveløpet, selv med noen dager hvor klorkonsentrasjonen var lavere enn ønsket på grunn av høy vannføring og krevende forhold. Dette forteller oss at metoden kanskje er enda mer robust enn vi så for oss, sier Tobias Holter (NINA) som hadde ansvaret for fiskekarene.

- Det er både gledelig og imponerende hva teamet har fått til, sier Trude Vrålstad, seksjonsleder for fiskehelseforskning (Veterinærinstituttet). Målet om å utvikle og teste storskala doseringsteknologi for kloramin i Driva er nådd, og resultatene gir svært lovende muligheter for skånsom bekjempelse av lakseparasitten G. salaris. Det er godt nytt for laksens helse og velferd.

Prosjektet har nytt godt av god hjelp fra ulike lokale aktører slik som traktorførere, Sunndal og Molde jeger og fiskeforeninger og ikke minst lokal koordinator for gyrobekjempelse Inger Helene Sira. Vannprøvetaking Anders G. Hagen  

- Den lokale hjelpen har gitt svært gode forutsetninger for å få til en vellykket aktivitet, og vi er svært takknemlige for all den positive og hjelpsomme innstillingen vi har opplevd fra de ulike lokale samarbeidspartnerne og lokalbefolkning, avslutter Anders Gjørwad Hagen.

 Tall og erfaringer skal nå bearbeides av prosjektgruppen før Miljødirektoratet får oversendt rapporten og endelige konklusjoner på nyåret. Miljødirektoratet vil avgjøre hva som blir neste skritt for klormetoden og eventuell bruk i Driva.

I forbindelse med en hendelse med sterk vannføringsøkning etter styrtregn ble et par av sidebekkene så store at de dro med seg noe av doseringsutstyret. På grunn av den store vannføringen på det tidspunktet tror vi at kannene med kjemikalier har blitt tatt med til sjøs, men vi ønsker likevel at publikum er kjent med at de er på avveie.

Vi savner to blå 20L kanner, og tre blå 5L kanner. Av disse er det én 20L og én 5L kanne med hypokloritt som forsvant fra bekkene Litl-Vinnu og Stor-Vinnu. Disse vil trolig ha hatt henholdsvis 12 og tre liter klor i seg da de forsvant, og er merket med to farepiktogrammer som på bildet («etsende» og «miljøfare»). De andre kannene inneholder ammoniumklorid og er merket med piktogram for helsefare (utropstegn).

Hvis publikum finner disse bes de ta kontakt med prosjektleder Anders Gjørwad Hagen, 959 28 778.

Kontaktinfo:

Anders Gjørwad Hagen, NIVA (prosjektleder, agh@niva.no, 959 28 778)

Kjetil Olstad, NINA (kjetil.olstad@nina.no, 971 20 965)

Trude Vrålstad, Veterinærinstituttet (trude.vralstad@vetinst.no, 932 22 380)