Tidligere denne uka ble de første sjøørretene fra Usma strøket. Et stort øyeblikk for oss som er involvert i dette prosjektet. En ihuga innsats fra lokale krefter, gyroprosjektet og Veterinærinstituttet gjorde det mulig at den viktige genetikken fra sjøørreten i Usma nå er ivaretatt i genbanken.
Lokal koordinator og Vegard for Veterinærinstitutttet sikrer rogn fra en flott sjøørret fra Usma
Gikling, Aura Avis
Publisert av Inger Helene Sira
Publisert 17.10.2020 10:06
Det var et rørende øyeblikk å sikre seg den første genetikken fra Usma i prosjektet. Dette er et resultat av enorm lokal innsats fra bygdefolk, som vil bidra til forvaltningen av elva si. Dette genmaterialet er uvurderlig i oppbyggingen av elva etter endt kjemisk behandling senere i prosjektet.
Det er veldig strenge regler for ivaretakelsen av genetikken til genbankene i Norge. Dette er for å sikre at det ikke blir lagt inn feil genetikk, innavl eller sykdommer og lignende av det som legges inn. Det er derfor veldig viktig at stryking foregår riktig for seg. Stryking gjøres når fisken er moden og det er alltid veldig spennende å se hvor mye vi klarer å sikre hvert år for hver bestand.
Et glass med melke til genbanken
Gikling, Aura Avis
Rogn går i posen
Gikling, Aura Avis
En rørt lokal koordinator med en pose av rogn!
Gikling, Aura Avis
Etter at rogn og melke er sikret i poser og glass, legges dette på is og fraktes direkte til genbanken. Vegard fra Veterinærinstituttet, som er prosjektleder for bevaringsarbeidet i Drivaregionen, kjørte til genbanken.
Når han kommer dit, må han avlevere rogna og melka ute og bare stikke. Det er veldig strengt at han ikke får bli med inn. Der gjennomgår rogna og melka en prosess for desinfisering av de som arbeider på genbanken.
Tenk: Om noen år når elva er friskmeldt, vil dette atter en gang svømme i Usma!
Rogna og melka har ankommet genbanken!
Vegard Sollien, VI