Toppmeny

Miljødirektoratet har vedtatt kjemisk behandlingsmetode i Drivaregionen

Nå er det endelig bestemt hvilket kjemikalie som skal brukes for å bekjempe gyro i Drivaregionen. Klor vil bli benytta i Driva og Litldalselva, mens rotenon skal brukes i Usma og Batnfjordselva. En større test av klorbehandling i elva Driva i august 2021 var vellykket, og la grunnlaget for behandlingen som skal gjennomføres i sommer.

Fiskesperra Inger Helene Sira   I ei pressemelding skriver Miljødirektoratet:

– Vi har stor tro på at klorbehandlingen skal fungere, fordi en større utprøving av den nye metoden i elva Driva i 2021 viste at det er mulig å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris uten å ta livet av fisken, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

En ny rapport NIVA har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet viser at et omfattende forsøk med klorbehandling i Driva i Møre og Romsdal på sensommeren i fjor var vellykket. Rapporten konkluderer med at det er grunn til å forvente at en fullskala behandling med klormetoden i Driva vil være gjennomførbar, og ha god sannsynlighet for å lykkes. Behandlingen vil foregå omtrent to uker i siste halvdel av august, både i år og neste år.

Fire infiserte elver i Driva-regionen skal behandles

I tillegg til Driva blir det bekjempelse av Gyrodactylus salaris i tre andre infiserte elver i Driva-regionen. Litledalselva vil bli klorbehandlet slik som Driva, mens Usma og Batnfjordselva skal behandles med rotenon. Planen var opprinnelig å bruke klormetoden bare i Driva siden dette er en ny metode, noe som gjør det nødvendig å samle bruk av utstyr og kompetanse. Opplysninger om at et forskningsanlegg for oppdrettsfisk ved Litledalselva sannsynligvis får inn vann fra elva medførte behov for å benytte klormetoden også i denne elva.

–  En rotenonbehandling i Litledalselva vil kunne påvirke fisken i forskningsanlegget for oppdrettsfisk som er der, noe vi ønsker å unngå, sier miljødirektør Ellen Hambro.

For å redusere området hvor behandling er nødvendig ble det for seks år siden satt opp en fiskesperre i Driva. Fiskesperren reduserer laksens utbredelse fra cirka 10 mil til omtrent to mil, og øker derfor sannsynligheten for å lykkes med behandlingen, ettersom det bare er nødvendig å behandle fra fiskesperren og ned til sjøen.

– Sperren har fungert etter planen, og det er iBilde fra forsøk Anders G. Hagen  kke påvist oppgang av fisk forbi sperren. Sjøørret er blitt fanget i fisketrappen, og sluppet opp etter at den har blitt gentestet og saltbehandlet for å fjerne parasitter på den. Dermed kan sjøørreten opprettholde den naturlige livssyklusen i elva ovenfor laksesperren, sier Ellen Hambro.

Tar fem år å friskmelde

 

Når behandlingen mot lakseparasitten er ferdig i 2023 starter Mattilsynet en overvåking av vassdragene, som normalt varer i fem år.

– Hvert år vil det komme rapporter til Miljødirektoratet om hvorvidt man finner parasitter på fisk i de behandlede elvene. Friskmelding er først aktuelt når det har gått minst fem år uten at parasitter er påvist, sier Hambro.

– Målet å bringe villaksstammene tilbake

Villaksstammene i de fire elvene er midlertidig sikret i egne genbanker.

– Målet er at behandlingen skal sørge for at vi kan bringe villaksstammene tilbake i elvene der de naturlig hører hjemme, sier Hambro.

Les rapporten fra klorforsøket i 2021 her. (PDF, 15 MB)