Om festekontrakter generelt

Ordninger med tomtefeste ble vanlig i Sunndal på 1950-60 tallet. Sunndal kommune gikk inn som en aktiv aktør for at folk flest skulle få mulighet til å bygge seg hus. Samtidig fikk grunneiere varige inntekter og hjelp til å bygge ut infrastruktur.

De fleste kontrakter berører 3 parter og omfatter 2 kontrakter. Eksempelvis var Opplysningsvesenets fond grunneier og bortfester, Sunndal kommune var framfester (leierettshaver på bortfestersiden) og huseier var fester i henhold til avtale med Sunndal kommune. De fleste av denne typen kontrakter er etter hvert opphørt ved at kommunen først har kjøpt hele området som ble festet og deretter tilbudt den enkelte fester å innløse sin tomt.

Festeavtalen mellom huseieren (fester) og kommunen (bortfester/grunneier) går ut på å la festerens bygning stå på bortfesterens grunn mot en viss årlig godtgjørelse. Dette er en avtale hvor festeren i en bestemt periode har omtrent samme råde- og bruksrett som for en selveiertomt, uten faktisk å eie den.

Det er i mange tilfeller vanlig at festeavgiften indeksreguleres. Men festekontraktene som Sunndal kommune har inngått reguleres ikke etter konsumprisindeksen, men med utgangspunkt i markedsverdien på tomter i området.

Forklaring av begreper


Festekontrakt med 3 parter (2 kontrakter):

Bortfester = grunneier (f.eks. Opplysningsvesenets fond eller eier av et gardsbruk)

Framfester = leierettshaver på bortfestersiden (f.eks. Sunndal kommune)

Fester = huseier som fester grunnen i henhold til avtale med framfester

 

Festekontrakt med 2 parter (1 kontrakt):

Bortfester = grunneier (f.eks. Sunndal kommune)

Fester = huseier som fester grunnen i henhold til avtale med bortfester