Ordførerens kommentar

2017 ble et aktivt og arbeidsomt år for kommunestyret og de politiske utvalgene i Sunndal. Året ble preget av svikt i inntektene fra eiendomsskatt på kraftverk. Dermed måtte kommunen spare. Gjennom året ble drifta i alle kommunale tjenester gjennomgått for å se hvordan Sunndal kommune kan drive bedre og billigere. Omstillingsarbeidet har kommet godt i gang, og vil måtte pågå i flere år framover. Da blir det viktig å spille på lag med alle som jobber i kommunen, for at alle sunndalinger skal sikres best mulige tjenester og tilbud i årene som kommer.

Gjennom våren raste debatten om regionreformen på Nordmøre. Nordmøre sto i fare for å bli splittet av ei fylkesgrense, slik at alle nordmørskommunene endte opp som svake utkanter i Trøndelag eller Møre og Romsdal. Det politiske Sunndal jobbet derfor hardt for å holde Nordmøre samlet i Møre og Romsdal. Slik ble det, men nordre Nordmøres trønderflørt har kostet tid og krefter på bekostning av annet nødvendig regionalt utviklingsarbeid. Nå må vi brette opp ermene, se framover, og bygge Nordmøre – sammen.

Høstens politiske arbeid ble sterkt preget av at UDI først la ned avdelingen for enslige mindreårige asylsøkere ved det kommunale Sunndal asylsøkermottak, og deretter hele mottaket. Alt i løpet av en knapp måned. Dette var tungt for medarbeiderne i kommunen som dermed mistet jobben. Det ble lagt ned stort politisk arbeid for å omgjøre nedleggingen, og sunndalinger flest ga klar beskjed om hva vi mener om saken. Over tusen sunndalinger gikk i fakkeltog mot nedlegging av asylmottaket under arrangementet «Gje meg handa di, ven» den 8. oktober. Dessverre ble vi ikke hørt. Mottaket ble ubønnhørlig lagt ned. Fremdeles gjør det vondt at myndighetene ikke verdsetter kunnskapen og erfaringen Sunndal har bygget opp gjennom tretti år med drift av asylmottak og bosetting av flyktninger.

Høsten 2017 ble også preget av politisk kamp for å beholde den kommunale retten til å skrive ut lokal eiendomsskatt på verk og bruk – altså på store industrianlegg med produksjonsutstyr som er integrert i anlegget. Den kampen tapte kommunene i statsbudsjettet for 2018. Arbeidet var likevel ikke forgjeves. Kommunene fikk beholde eiendomsskatten på kraftlinjer, og er lovet en årlig kompensasjon over statsbudsjettet for de lokale skatteinntektene vi taper. Nå gjenstår det å se hvordan ordningen slår ut for Sunndal, og hvor lenge den vil vare.

Sunndal og Surnadal kommuner har en felles strategi om å bygge indre Nordmøre sammen som bo- og arbeidsregion. I dette arbeidet har Møre og Romsdal fylkeskommune vært en god politisk medspiller. I 2017 ble fergefri veg mellom Sunndal og Surnadal endelig prioritert på førsteplass blant kommende store fylkesvegprosjekter, og planleggingen er i gang, finansiert av fylkeskommunen og næringslivet i begge kommunene. Fylkeskommunen har også bevilget midler til fire nye år med næringssamarbeid mellom Sunndal og Surnadal. Vi er på veg til å bygge et døgnåpent indre Nordmøre i vekst. De neste årene vil vise om vi lykkes. 

Til sist vil jeg nevnt to viktige saker hvor Sunndal fikk politisk gjennomslag på statlig nivå i 2017. Først fikk vi medhold i at Grødalen og Fjellgardene ikke skal vernes som nasjonalt villreinområde. Så fikk vi medhold i at øvre Sunndal tas ut av forvaltningsområdet for jerv, og omdefineres til prioritert beiteområde, slik vi også fikk til for Trollheimen i 2012. Mye arbeid er lagt ned fra mange hold i begge sakene. Da smaker det spesielt godt når storsamfunnet hører på oss som bor her og bruker naturen vår.