Økonomiske nøkkeltall

Hvilke formål gikk pengene til i Sunndal?

Tabellen og grafen under har tatt utgangspunkt i KOSTRA-funksjoner.

Oversikten vil derfor avvike i forhold til tjenesteområdene sine netto rammer.

Fellesutgifter på funksjonene 170 – 190 og finansfunksjonene (skatt, rammetilskudd og finans) er ikke medregnet i denne oversikten. 


Grafisk fremstilling av tabellen følger under:

Figuren viser at 41% av netto utgifter går til helse- og omsorg.

22% av netto utgifter går til grunnskole og 11% går til barnehage.

9% går til administrasjon og styring, dette inkluderer funksjoner for politikk, og kontroll (kontrollutvalg, revisor, arbeidsgiverkontroll, skatteinnkreving).
 

Hvordan ble pengene fordelt på netto rammer?

Fordeling på tjenester

Eiendomstjenesten utfører arbeid, strømutgifter osv. som blir fordelt på formålsbyggene. I KOSTRA blir slike utgifter klassifisert ut fra formålet med bygget.

Frie inntekter i kroner per innbygger

Frie inntekter er summen av

  • Skatt på inntekt og formue
  • Ordinært rammetilskudd
  • Eiendomsskatt
  • Andre direkte og indirekte skatter (naturressursskatt)
  • Andre generelle statstilskudd

Kostra frie inntekter

*) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU).
**) Graf er justert med utgiftsbehov

Tallene er justert med utgiftsbehov og deflator (prisstigning/inflasjon).
Sunndal har hatt en realnedgang i inntektene pr innbygger på kr 4 950 i perioden 2014 til 2017. Samlet for kommunen blir dette en realnedgang i frie inntekter på kr 35 mill i perioden.

KOSTRA gruppe 12 og landet uten Oslo har også hatt en realnedgang i inntektene.
 

Andre statlige tilskudd til driftsformål i prosent av brutto driftsinntekter

 

Andre statlige tilskudd (Sunndal kommune – 2017)

Statstilskudd flyktninger                  44 mill

Introduksjonsprogrammet               19 mill

Vertskommunetilskudd                     3 mill

Rente- og avdragskompensasjon     2 mill

 

Kostra statlige tilskudd

Brutto driftsinntekter, Sunndal, i 2017 var kr 836 mill. 1% av brutto driftsinntekter er 8 mill.

Grafen og tabellen viser at andre statlige tilskudd til driftsformål har i perioden 2014 – 2017 økt fra 4,7 til 8,1%.  I 2017 hadde Sunndal høyere statlige tilskudd til driftsformål enn både KOSTRA gruppe 12 og landet uten Oslo.

Som en følge av nedlegging av asylmottaket i 2018, vil vertskommunetilskuddet («andre statlige tilskudd til driftsformål») bli redusert. Tilskuddet utgjorde i 2017 kr 273 000 pr måned. 


Salgs- og leieinntekter i prosent av brutto driftsinntekter

 

Kostra salgs- og leieinntekter

Salgs- og leieinntekter  (Sunndal kommune – 2017)

Regnskapet viser at «sum andre salgs- og leieinntekter» endte på  kr 66 mill, som er 6 mill høyere enn budsjettert. Likevel ligger kommunen lavere enn både Kostragruppe 12 og landet uten Oslo på dette nøkkeltallet.

I perioden 2014 til 2017 har Sunndal hatt en økning i salgs- og leieinntekter i prosent av brutto driftsinntekter. Ved utgangen av 2017 har KOSTRA gruppe 12 og landet uten Oslo ca 2% høyere salgs- og leieinntekter enn Sunndal.


Skatt på inntekt og formue i prosent av brutto driftsinntekter

 

Kostra skatt på inntekt og formue

Skatt på inntekt og formue  (Sunndal kommune – 2017)

Sum skatt på inntekt og formue vart inntektsført med kr 182 mill, som er 4 mill høyere enn budsjettert. Likevel ligger kommunen lavere enn både Kostragruppe 12 og landet uten Oslo. 

Grafen og tabellen viser at KOSTRA gruppe 12 og landet uten Oslo har en høyere skatteinngang inkludert naturressursskatt enn Sunndal.
 

Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter
 

Kostra statlig rammeoverføring

Statlig rammeoverføring i prosent av brutto driftsinntekter  (Sunndal kommune – 2017)

Sum statlig rammeoverføring (rammetilskudd) ble inntektsført med kr 215 mill, som er 4 mill høyere enn budsjettert. Likevel ligger kommunen lavere enn både Kostragruppe 12 og landet uten Oslo. 

Grafen og tabellen viser at KOSTRA gruppe 12 og landet uten Oslo har vesentlig høyere statlig rammeoverføringer i prosent av brutto driftsinntekter enn Sunndal.
 

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger

Korrigerte brutto driftsutgifter er driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Korrigerte brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og kan også være en produktivitetsindikator.

*) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU).
**) Graf er justert med utgiftsbehov

I perioden 2014 til 2017 har der vært en økning i korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr innbygger på 16% for Sunndal. Økningen for KOSTRA gruppe 12 og landet har vært lavere (12%).
 

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

Brutto driftsresultat er driftsinntektene (skatt, statstilskudd og gebyrer) minus driftsutgiftene (lønninger og varer/tjenester).

Netto driftsresultat er det samme, minus renter og avdrag. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen for å investere eller bygge opp reserver.

Årsresultatet er netto driftsresultat minus avsetninger til fond og investeringer.

Kostra netto driftsres i prosent

Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i KOSTRA-sammenheng. Nøkkeltallet bør være på minst 1,75% for kommunene, ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU).

I 2017 hadde Sunndal et netto driftsresultat på 2,1%. Tilsvarende tall for 2014 var på 3,2%. I samme periode har KOSTRA gruppe 12 og landet uten Oslo hatt en økning i netto driftsresultat.

 

Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter

 

Kostra arbeidskapital i prosent

Arbeidskapitalen gir indikasjoner på om en har likviditet til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Tabellen og grafen viser arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter.

I perioden 2014 til 2017 har Sundal forbedret arbeidskapitalen. KOSTRA gruppe 12 og landet uten Oslo har også hatt en positiv utvikling i samme periode.

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

Pr. 31.12.2017 var  Sunndal kommunes disposisjonsfond på kr 128 mill, som var en økning på kr 14 mill fra året før.

Det mest vesentlige bidraget til økningen i disposisjonsondet for Sunndal sin del, er resultatet fra Innvandrertjenesten.

Kostra disposisjonsfond i prosent

I perioden 2014 til 2017 har Sunndal hatt en økning i disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter på 3,7%. Tilsvarende nøkkeltall for KOSTRA gruppe 12 og landet uten Oslo er vesentlig lavere, selv om de også har hatt en økning i perioden.

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter

Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter har vært stabil i perioden for Sunndal. Kommunegruppe 12 og landet uten Oslo har hatt en økning i dette nøkkeltallet. Sunndal kommune forventer lavere brutto driftsinntekter fremover. Konsekvensen av lavere driftsinntekter vil være at nøkkeltallet øker for Sunndal.

Kostra netto lånegjeld