Kostra-tall Sunndal kommune

I det følgende presenteres noen sentrale Kostratall for 2016 og 2017.

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner. En kan derfor sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet.

I beskrivelsene av tjenestene i Sunndal kommune og her i nøkkeltallene sammenligner vi Sunndal med KOSTRA gruppe 12 og landet uten Oslo. KOSTRA gruppe 12 er en gruppe kommuner som er sammenlignbare med Sunndal: Sunndal, Tynset, Nome, Tinn, Kvinesdal, Tysvær, Odda, Årdal, Meløy, Målselv, Vadsø, Hammerfest, Alta og Sør-Varanger.

Sunndal er sammenlignet med landsgjennomsnittet uten Oslo og kommunegruppe 12 i 2017. Dette er kommuner som er middels kostnadskrevende å drifte, har høye inntekter og har mellom 5.000 og 20.000 innbyggere.

Godt driftsresultat, økonomiske reserver og lav lånegjeld er tegn på en sunn kommune-økonomi.

Sunndal kommune hadde et netto driftsresultat på 2,1 prosent av driftsinntektene i 2017. Dette er lavere enn i 2016 (3,0 %), lavere enn både kommunegruppa og landssnittet i 2017 men høyere enn den nasjonale anbefalingen på 2 prosent.

Disposisjonsfond er kommunens økonomiske reserver for å dekke uforutsette utgifter og eventuelle sviktende inntekter. Det bør utgjøre 10 % av driftsinntektene. Sunndal har et disposisjonsfond på 15,3 prosent i 2017. Dette er høyere enn året før og høyere enn både kommunegruppa (7,9 prosent) og landssnittet (10 prosent) i 2017.

Netto lånegjeld bør holdes under kontroll og helst være under 50 prosent av drifts-inntektene. Sunndal hadde en lånegjeld på 60 prosent av inntektene i 2017. Dette er høyere enn anbefalt, men lavere enn både kommunegruppa og landssnittet. Det er forventet lavere brutto inntekter fra 2018 og videre. Dersom det slår til, vil nøkkeltallet øke.

Sammenfattet har Sunndal en relativt sunn kommuneøkonomi – netto driftsresultat er på et forsvarlig nivå, kommunen har økonomiske reserver for uforutsette hendelser, men lånegjelda er høyere enn hva som er anbefalt. 

Sunndal har høye utgifter til administrasjon og styring sammenlignet med kommunegruppa og landssnittet. Men kostnadene er lavere i 2017 enn 2016. Flere kostnadsreduserende tiltak er iverksatt og tiltak for ytterligere reduksjoner er til vurdering.

Brutto driftskostnader pr. bruker har jevnt over økt fra 2016 til 2017. Og driftskostnadene pr. bruker er jevnt over høyere i Sunndal enn kommunegruppa og landssnittet i 2017. Unntakene fra dette er kulturskole, barnevern, vann, avløp og veg pr. km kommunal veg.

Netto driftskostnader påvirkes av flere faktorer. Nettokostnadene blir høy når brutto drifts-kostnader pr. plass/bruker er høy og når man har mange plasser/brukere (høy deknings-grad). Og for tjenester med gebyrer vil nettokostnadene bli høy når betalingssatsene er lav.   Status for noen dekningsgrader og betalingssatser 2017 fremgår av tabellene under.

Netto driftsutgifter er jevnt over høyere i Sunndal enn i kommunegruppa og landssnittet.  Barnevernet er unntaket fra dette. Netto driftsutgifter til barnevernet pr. innbygger i alderen 0-17 år var kr. 6.000,- i Sunndal mot henholdsvis rundt 11.000 og 10.000 kroner i kommune-gruppa og landssnittet i 2017. Dette er en tjeneste uten brukerbetaling. Sunndal har en noe høy andel barn med barnevernstiltak; 7,1 prosent mot landssnittet på 5 prosent. Når netto-kostnadene likevel er lave så skyldes det høy produktivitet dvs. lave brutto driftsutgifter pr. barn med tiltak, som vist i foregående tabell.

SFO har høy prioritet i Sunndal. Netto driftsutgifter til SFO var 16.000,- kr. pr. inn-bygger i målgruppa (6–9 åringer) i 2017, mot rundt 4.000 kroner og 7.000 kroner i kommunegruppa og landssnittet. Driftskostnadene pr. plass er ikke spesielt høy og dekningsgradene er som landssnittet. Høye netto driftskostnader skyldes således lave betalingssatser for SFO, noe som har vært politisk prioritert i Sunndal.     

Kulturskolen er også høyt prioritet. I 2017 var netto driftsutgifter rundt 6.800 kroner pr. innbygger i målgruppen (6-15 år) mot rundt 3.300 kroner og 2.400 kroner i kommunegruppa og landssnittet. Årsaken til dette er høye dekningsgrader: i Sunndal er rundt 26 prosent av alle 6-15åringer elev ved kulturskolen, mens landssnittet er på 14 prosent og 16 prosent i kommunegruppa.

I Sunndal er alle barnehageplasser kommunale mens landssnittet er på 50 prosent.

Sunndal har høy dekning når det gjelder antall institusjonsplasser i forhold til antall innbyggere over 80 år: 24,5 prosent i Sunndal mens landssnittet er 18 prosent.
Veivalg videre innen eldreomsorgen vil være et viktig tema i Sunndal de kommende år.