Driftsregnskapet

Driftsregnskapet presenteres etter forskriftsbestemte oppstillinger.  

Den første bevilgningsoversikten viser kommunens frie inntekter, samlet bruk på budsjettområdene, finanspostene, netto driftsresultat og disponeringene: 

Driftsregnskap 2021 bevilgningsoversikt   

Frie inntekter 

Kommunens frie inntekter har økt betydelig fra 2020 til 2021. Samlet økte de sentrale frie inntektene med 27 mill kr, dvs. en økning på hele 5%. Det er først og fremst skatteinntektene som har økt, både inntekts- og formuesskatt og eiendomsskatt. Skatt fra inntekt- og formue økte med ca 16%, noe som tilsvarer økningen for hele landet. Bakgrunnen har delvis vært at stortinget har vedtatt at en økt andel av skatteinntektene skulle gå til kommunene, og at nærings- og arbeidsliv har gått mye bedre i 2021 enn i 2020.  

Eiendomsskatten økte også betydelig til tross for fortsatt reduksjon av eiendomsskatten på verk og bruk. Bakgrunnen er gjennomføring av kommunestyrets vedtak om å gå over til å benytte Skatteetatens boligverdier for boliger fra 2021. I tillegg vedtok kommunestyret å justere øvrige takster med 10%. Inntektsøkningen ble noe høyere enn forventet i økonomiplanen. 

I forhold til budsjettet er det et betydelig avvik knyttet til skatteinngangen. Denne var vanskelig å forutse, da mye av økningen kom i 4. kvartal. Det var også stor usikkerhet om hvordan pandemien ville påvirke sysselsettingen. 

Finansinntekter og -utgifter 

Pandemisituasjonen medførte at styringsrenten hos Norges Bank lå på 0% helt fram til desember 2021. Også markedsrentene og rentevilkårene som kommunen har erfart gjennom året har vært svært lave. Det var ventet at rentene ville stige høsten 2021, men denne endringen kom senere enn ventet og påvirket oss i liten grad. I tillegg har både likviditetsporteføljen og låneporteføljen vært forvaltet aktivt. Dette har medført at netto renteutgifter har blitt redusert fra 2,4 mill kr til 1,4 mill kr. Dette er betydelig lavere enn både opprinnelig og regulert budsjett. På grunn av nye regler for beregning av låneavdrag og en kvalitetssikring av avdragstidene på investeringene, økte låneavdragene fra 2020 til 2021. Sammen med et noe lavere utbytte fra Sunndal Energi medførte dette at netto finansutgifter økte med 2,6 mill kr fra 2020, men endte opp 2,2 mill kr lavere enn regulert budsjett. 

Disponeringer 

Opprinnelig budsjett var lagt med ca 6 mill kr i negativt netto driftsresultat, samt 3 mill kr i overføring til investeringer. Derfor var det beregnet ca 9 mill kr i bruk av disposisjonsfond. I regulert budsjett var det forventet en bedring på ca 12 mill kr i resultat, noe som ville medført ca 3 mill kr i avsetning til disposisjonsfond.  

Gjennom 2021 har det vært en omfattende gjennomgang av avsatte fond i balansen. Mange fond som sto oppført som bundne midler har blitt inntektsført eller omdefinert til frie midler (disposisjonsfond). Administrasjonen har foreslått å omdefinere 2,7 mill kr. av de bundne fondene til ulike øremerkede disposisjonsfond. En oversikt over dette framgår av note 15 i årsregnskapet. De fleste av midlene er knyttet til kompetansetiltak. I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal øremerkes 2 mill kr til et utdanningsfond.   

Av et netto driftsresultat på 29,7 mill kr er det tilført 7,1 mill kr i bruk av bundne driftsfond, overført 3 mill kr til investeringer og avsatt totalt kr 33,7 til disposisjonsfond.  

Budsjettområdene 

Den andre bevilgningsoversikten viser regnskap og budsjett på det nivå kommunestyret har gitt sine netto bevilgninger til de ulike budsjettområdene: 

Driftsregnskap 2021 - bevilgning budsjettområder
Samlet viser denne tabellen et mindreforbruk på tjenestene på om lag 7 mill kr. i forhold til regulert budsjett. Og ca 9 mill kr lavere netto driftsutgifter i forhold til 2020. 

Stabene

Stabene har samlet sett et betydelig mindreforbruk. Flere stillinger har stått vakante gjennom året. Særlig gjelder dette planavdelingen (nå samfunnsutvikling) og Service- og informasjonsavdelingen (SIA). I tillegg er det betydelige innsparinger innen kurs, opplæring og reisevirksomhet, samt innen ulike fellesfunksjoner for kommunen. En har også fått positive økonomisk effekter av mindre organisasjonsendringer og andre måter å jobbe på. Her spiller bl.a. økt digitalisering inn. Alle nye tiltak i økonomiplanen har blitt gjennomført som forutsatt, inkludert reduksjon i nærings- og tiltaksarbeid og innsparinger i bemanning. 

Politisk virksomhet

Regnskapet endte på budsjett. Kommunestyret gjennomførte en gjennomgang av politisk organisering mv og justerte noe ned antall møter som har medført at budsjettet har holdt. 

Innvandrertjenesten 

Mindreforbruket skyldes i hovedsak sene bosettinger av nye flyktninger, samt noe lavere kostnader pr flyktning. Tjenesten har tilpasset bemanningen i avdelingene til tjenestebehovet og budsjettet. Utleie av lokaler til andre tjenester har også redusert driftsutgiftene.   

Grunnskoletjenesten 

Samlet sett endte regnskapsresultatet rett under regulert budsjett. Lønnskostnadene er vesentlig høyere enn planlagt. Tjenesten har hatt utfordringer med å iverksette flere av de vedtatte innsparingstiltakene i Økonomiplanen knyttet til nedbemanning. Merforbruket på lønn korrigert for sykepengerefusjoner utgjorde om lag 2,7 mill kr. Dette er imidlertid kompensert med økte statstilskudd, reduserte overføringer til andre kommuner og noen øvrige innsparinger. SFO-satsene ble økt fra høstsemesteret som forutsatt.  

Barnehagetjenesten 

Tjenesten endte opp med et mindreforbruk på ca 0,6 mill kr i forhold til regulert budsjett. Hovedårsaken til innsparingene var at lønnsutgiftene korrigert for refusjoner endte opp om lag 1 mill kr under enn budsjett. Samtidig endte brukerbetalingene ca 1,1 mill kr under budsjett. Effekten av redusert foreldrebetaling har økt noe, men budsjettet var nok også satt noe for høyt.   

Helsetjenesten 

Dette var første driftsår etter at habilitering ble flyttet fra Helse- og omsorgstjenesten. Området utgjør i underkant av 50% av totalbudsjettet i tjenesten. Tjenesten leverte et mindreforbruk på 3 mill kr i forhold til regulert budsjett. Men tjenesten fikk regulert opp budsjettrammene i to omganger i løpet av året. Dette var knyttet til forventinger om økte utgifter iforb med pandemien, legetjenesten og barnevernet enn forutsatt i opprinnelig budsjett.  

Utgifter til barnevern utgjorde i 2021 15,1 mill kr. Av dette var 2,0 mill kr utgifter knyttet til 2020. Korrigert for dette økte utgifter til barnevern fra 11 til 13 mill kr fra 2020 til 2021. Det er ikke de administrative kostnadene med barnevernet som har økt, men særlig kostnader knyttet til plasseringer. Mindreforbruket i forhold til regulert budsjett ble til slutt på 1,4 mill kr. 

Legetjenesten inkl legevaktsamarbeidet og -piloten utgjorde 12,7 mill kr i 2021. Dette var på nivå med 2020. En fryktet at utgiftene skulle bli vesentlig høyere både til legevakt, innleie av vikarer og rekrutteringstiltak. Mindreforbruket i forhold til regulert budsjett ble til slutt 1,2 mill kr.  

Habiliteringstjenesten skulle iflg økonomiplanen gjennomføre betydelige innsparinger i omlegging av driften. Dette har tjenesten klart. I tillegg ble det øremerkede tilskuddet til toppfinansiering av ressurskrevende tjenester påvirket av en periodiseringsfeil i 2020. Samlet ble området driftet for ca 6 mill kr mindre enn i 2020 og 0,6 mill kr lavere enn regulert budsjett. 

Øvrige deler av tjenesten som omfatter fysioterapi, helsestasjon, psykisk helse mv. endte på budsjett. 

NAV 

Tjenesten har et betydelig mindreforbruk med om lag 1 mill kr under budsjett. Innsparingene fordeler seg på flere områder, men den vesentligste reduksjonen er innen økonomisk sosialhjelp og livsopphold. 

Helse- og omsorgstjenesten 

Tjenesten har et betydelig merforbruk. Dette skyldes økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Økt etterspørsel etter sykehjemsplasser har ført til at vedtak om å redusere antall langtidsplasser ikke har fått nødvendig framdrift. I tillegg har dette ført til økt press i hjemmesykepleien og ved korttidsavdelingen om å ta imot ferdigbehandlede pasienter fra sykehus. Det har igjen ført til økte overføringer til Helseforetaket i form av døgnavgift.  

Tjenesten har også i 2021 vært påvirket av den pågående Korona pandemien. Her utgjør innkjøp av smittevernutstyr en betydelig del, i tillegg har tjenesten tatt helsepersonell ut av ordinær turnus for å bistå med sykepleiere ved vaksinering av befolkningen. Dette har ført til forskyving av vakter og bruk av overtid for å erstatte dette personalet. 

Tjenesten fikk sitt budsjett regulert gjennom året. Samlet merforbruk i forhold til opprinnelig budsjett er 11,7 mill kr, mens det mot regulert budsjett er 4,7 mill kr. Hele budsjettavviket er knyttet til lønn korrigert for refusjoner. 

Tjenesten har også etablert tjenestetilbud til nye brukere med sammensatte behov utenfor ordinær turnus. Dette gir i en oppstartsperiode økte kostnader inntil en får tilpasset tjenestetilbudet inn i ordinær bemanningsplan. 

Sett opp mot vedtakene i Økonomiplanen har ikke avviklingen av sykehjemsplasser gått etter planen. Ved utgangen av året var reduksjonen på kun 4 plasser mot planlagt 16. Det har vært jobbet aktivt med hverdagshabilitering og med utrulling av velferdsteknologi. Og det har vært gjennomført store omlegginger for å øke stillingsstørrelser, få mer heltid og en mer fleksibel vikarordning gjennom en ressursbase.  

Kulturtjenesten 

Tjenesten leverer et resultat helt på budsjett. Tjenesten har en betydelig inntektssvikt som er nært knyttet opp mot pandemien. Forventningene i budsjettet på at aktiviteten skulle ta seg opp noe fra 2020 har i liten grad slått til. Totalt endte salgsinntektene på 5,2 mill kr som er 2,3 mill kr lavere enn budsjett. Lønnsutgiftene er ihht budsjett. Aktiviteten forøvrig er redusert og har dekket opp nødvendige innsparinger for å nå budsjettet. Vedtatte omlegginger ved kulturskolen og kulturhuset har blitt gjennomført ihht beskrivelsen i økonomiplanen.  

Tekniske tjenester 

Tjenesten har et betydelig mindreforbruk samlet sett. Totalt utgjør dette 2,8 mill kr. Lønnsutgiftene er ca 1 mill kr lavere enn budsjett. Videre er innsparinger knyttet til energi og kommunale avgifter betydelige. Noe av dette har blitt benyttet til økt vedlikehold på eiendomsmassen. I tillegg har utgifter til vegvedlikehold blitt betydelig lavere enn budsjett.